Vasilijkatedralen – et av Russlands mest kjente landemerker

Vasilijkatedralen er særegen og helt unik sammenliknet med alt annet vi finner i russisk arkitekturhistorie.   

Vasilijkatedralen

Russisk arkitektur har utviklet seg parallelt med den russiske stat gjennom den lange og brutale historien til landet. Vasilijkatedralen, offisielt kalt «Maria beskyttelseskatedral ved vollgraven», er i dag et av Russlands mest kjente landemerker. Den er lokalisert på Den røde plass i Moskva og ble bygd som et minnesmerke for et av de mange slagene Russland vant.

Historisk sammenheng

På starten av 1300-tallet drev Storfyrstedømmet Moskva, også kalt «Muscovy», folk og rikdom til den nordøstre delen av Kievriket, der det ble etablert handelsforbindelser. Gjennom et hardt regime og solid krigføring utvidet det russiske rike seg, både geografisk og kulturelt. Med denne utviklingen fulgte også intern konsolidering. I løpet av det 15. århundre betraktet herskeren over Muscovy hele det russiske territoriet som sin eiendom, og han ble gradvis en mektig autokratisk leder. Ivan IV, eller Ivan Vasiljevitsj, sto ved makten fra 1533-1584 og var den første som tilegnet seg tsar-tittelen. Begrepet autokratisk, som til nå hadde blitt brukt om en «uavhengig leder», gikk i løpet av denne perioden over til å bety «ubegrenset makt».

Tsarens autokratiske makt nådde toppen under Ivan IV regjeringsperiode, og han ble kjent som Ivan den Grusomme. Hans styre var preget av ekstrem vold, og han tydeliggjorde risikoen av for mye makt i hendene på en person. Da han tok over tronen innførte han flere reformer, deriblant et nytt lov-sett, fornying av militæret, og han reorganiserte myndighetene. Dette var med på å styrke staten betraktelig i krigføring fremover. 

Videre utviklet han et fiendtlig forhold til sine rådgivere og myndighetene, noe som ble starten på et tiår med terror. Til tross for kaoset som nå hadde briljert i den russiske stat, fortsatte erobringene og Muscovy utvidet seg stadig. Ivan overvant og annekterte Kazan-khanatet i 1552. 

Kazans nederlag var en stor seier, da den siste delen av det mongolske riket på europeisk land nå var erobret. Ivan den Grusomme ønsket å bygge et minnesmerke etter erobringen av Kreml Kazan, og etter hans ordre startet byggingen av Vasilijkatedralen i 1555. 

Kreml

Det er tydelig at den russiske historien preges av et hardt regime der krigføring er et nøkkelord. Det var naturligvis også viktig å forsvare seg og «Kreml» er et viktig begrep i denne sammenheng. Ordet stammer fra middelalderen, og ble brukt om den indre borgen i de russiske middelalderbyene. Alle de viktigste byene i Russland hadde sitt eget Kreml. 

Kreml i Moskva stammer fra 1156, men den nåværende utformingen er fra Ivan den Grusommes tid. Festningen er omringet av en 2,4 kilometer lang mur med høyde 20 meter. Langs muren finner vi 19 tårn og 5 ulike porter. Kreml har i dag funksjon som den offisielle presidentboligen.  (Nielsen, 2020)  

På østsiden av Kreml finner vi Den røde plass, også kjent som den vakre plass.  Det er et gammelt torg som under sovjettiden ble brukt til militærparader og politiske folkesamlinger. I den sørøstlige enden av plassen finner vi Vasilijkatedralen. 

I 1923 var katedralen under besittelse av Sovjetunionen, og ble omgjort til museum for historie og arkitektur. I 1929 ble det en del av det statlige historiske museet. Først på begynnelsen av 1990-tallet ble katedralen gjenåpnet til religiøse tjenester og havnet da på Unescos verdensarvliste, sammen med Kreml. Dette var ikke bare på grunn av det unike designet, men også den omfattende historien og den politiske sammenhengen. (Gazeta, 2016)

Katedralens arkitekter

Det er ulike teorier om hvem som designet katedralen. Den mest anerkjente er at den ble tegnet av de to arkitektene Barma og Postnik Yakovlev. Videre sies det at Ivan den Grusomme befalte at arkitektene skulle blindes da katedralen var ferdig. Han ville forsikre seg om at de ikke kunne gjenskape noe liknende eller bygge noe som overgikk den på et senere tidspunkt. Dette er på den andre siden noe usannsynlig med tanke på at Postnik senere var involvert i andre ting, blant annet veggene og tårnene rundt Kazan Kreml. En annen teori er at katedralen kan ha blitt bygd av en italiensk arkitekt, som også arbeidet på Kreml i Moskva. (Gazeta, 2016)

Russisk arkitektur 

Den russiske byggeteknikken har også utviklet seg med historien. I middelalderen var treverk tilnærmet enerådende som byggematerialet, og den praktiserte byggeteknikken var lafting. De første kirkene og palassene ble også bygget av tre, hvor kun de rikeste klostrene og palassene etter hvert fornyet bygningene med stein. På bildet under kan vi se hvordan kirkene var utsmykket med utskjæringer og fine detaljer. I enkelte deler av Russland har man holdt på treverket helt til nyere tider, og dette er noe av grunnen til at vi vet så lite om middelalderens arkitektur. 

Forenkling

Mot slutten av 900-tallet ble murarkitekturen innført, først og fremst i form av kirker og katedraler i de store byene. Videre utviklet det seg en egen russisk stil ved at den bysantiske kirkearkitekturen gjennomgikk en forenkling. Stilen kjennetegnes av hvit sandstein og utvendig relieffer som utsmykker veggflatene. Her kan vi se en sammenheng med orientalske tradisjoner og romanske kirker i Vest-Europa. 

 Utover 1000-tallet ble kirkene karakterisert ved buede gavler på fasadene. De fikk også et tårnliknende utseende, noe som har satt sitt preg på den eldre russiske arkitekturen. Høyde var et nøkkelord, og man bygde kuppelen så stor som mulig. Når det kommer til den russiske kirkekunsten sto byene Vladimir og Novgorod sentralt, og grunnet handelsforbindelser med Nord-Europa, finner vi også her trekk fra den romanske kunsten. 

Kirkearkitekturen i Moskva utmerket seg med gurtbuer og et mer dynamisk preg, men først på 1500- og 1600-tallet kommer den himmelstrebende, dynamiske formen inn. Dette er noe vi kan kjenne igjen av det voldsomme inntrykket vi får av Vasilijkatedralen. Grunnformen til denne katedralen stammer fra Russernes egen trearkitektur, mens detaljene på katedralen har påvirkning fra italiensk renessanse og nordeuropeisk mursteinsgotikk. (Børtnes et al., 2015)

Byggeteknisk

 Arkitektonisk er Vasilijkatedralen helt unik, både utvendig og innvendig, og det er vanskelig å trekke en entydig parallell til russisk arkitektur. Dmitry Svidkovsky har skrevet boken «Russian Architecture and the west» hvor han utrykker følgende: “It is like no other Russian building. Nothing similar can be found in the entire millennium of Byzantine tradition from the fifth to the fifteenth century … a strangeness that astonishes by its unexpectedness, complexity and dazzling interleaving of the manifold details of its design.“. Det er tydelig at denne kirken ble oppfattet som noe helt unikt.

På den andre siden kan vi finne igjen den himmelstrebende russiske formen som vokste frem på 1500-tallet. En teori er at katedralen skal symbolisere den himmelske by, eller guds rike, der veggene er dekorert med vakre edelstener. Andre tror at arkitektene ønsket å gjenskape church of st. Mary of Blachernae som ligger i Konstantinopel. Det sies at dette var åstedet for en mirakuløs forbønn hvor den hellige Jomfru Maria viste seg for de kristne etter at de ba om beskyttelse fra en sarasener-hær. (Gazeta, 2016)

Katedralen bærer også preg av den bysantiske arkitekturiske stilen, der det er vanlig med bruk av stein, murstein og keramikk. Kupler plassert over oktogoner er også kjent i den bysantiske stilen, selv om Vasilijkatedralens løkformede kupler, dekt med metallplater i ulike mønstre og farger, skiller seg ekstra ut. (Wong, u.å.)

Oppbygning

 Kjelleren som etter hvert ble grunnlaget for Vasilijkatedralen var i utgangspunktet et lagerrom for kirkekister og skatter knyttet til byens velstående innbyggere. Det første kapellet finner vi i det nesten 50 meter høye midtskipet. Det ble så bygd åtte separate kapeller rundt, forbundet av gallerier og passasjer. Hvert av kapellene fikk sitt eget, unike kuppeltårn.

Kapellene rundt er plassert etter punkter på kompasset, med store kapell i hver av de 4 himmelretningene (merket 2, 4, 6 og 8 på figurene), og fire lavere kapell imellom (merket 3, 5, 7 og 9 på figurene). Hvert kapell er viet til hver sin helgen eller begivenhet.

 Hovedkapellet er kjent som “The Chapel of the Intercession of the Holy Virgin” og befinner seg i midten (merket 1 på figurene). Ikonostasen i barokk-stil som i dag finnes på innsiden av dette kapellet ble overført hit i 1770 fra en kirke i Kreml som ikke lenger hadde kirkestatus. Ellers er kapellet dekorert med murmalerier fra 1600-tallet. Den sørvendte veggen er dekket av ikonkunst fra 1800-tallet og veggmalerier fra 1700-tallet. Under vinduene i toppen av rommet har de som bygde gravert inn når katedralen sto ferdig, 29.06.1561. (Lookyanov, u.å.-b)

Kuplene er laget av metallrammer, som er dekket med plater i forskjellige mønstre og farger, laget av tinn. Ellers er hovedmaterialene som er brukt tre, stein og murstein. De sylinderformede tårnene som kuplene er plassert på er hovedsakelig laget av murstein. Her finner vi mange utsmykninger og detaljer som gjør hvert tårn unikt. (Wong, u.å.)

Innvendig

Katedralen skiller seg også innvendig fra andre katedraler. I stedet for ett stort kirkerom, består den av en labyrint av trange ganger med flere små kapeller innimellom. Den kan derfor fremstå skuffende liten sammenliknet med det voldsomme inntrykket som skapes av utsiden. Til tross vakker kunst og spesielle utsmykninger er passasjene smale og rommene små, og det er begrenset kapasitet med tanke på den katolske funksjonaliteten. Helhetlig virker det som katedralen hovedsakelig var bygd for å imponere med tanke på det utvendige designet. (Lookyanov, u.å.-b)

Selv om noe av det spektakulære interiøret som en gang prydet veggene i katedralen har blitt ødelagt gjennom historien, er det fortsatt verdt å ta turen inn. Det har blir laget nye tårn og gallerier, og katedralens indre utseende har blitt endret over flere århundrer. Interiøret representeres av alt fra freskomalerier til spektakulære vinduer og buer. 

Ombygging og endringer av Vasilijkatedralen

Da katedralen var ferdig bygd fikk utsiden sitt mursteinliknede preg, men den hadde på ingen måte nådd sitt ferdige utseende på dette tidspunktet. Siden 1600-tallet har den vært gjennom branner, utvidelser, ombygginger og bevaringstiltak der hver tidsperiode har gitt sitt innspill til katedralen. 

Kirken fikk de særegne løkkuplene etter en brann i 1595. Kuplene var i utgangspunktet malt gull, og de livlige fargene ble malt i ulike stadier i perioden 1680-1848. På slutten av 1600-tallet ble det lagt til en frise, som fortalte katedralens historie, men den forsvant igjen på 1700-tallet. Vasilijkatedralens klokketårn er fremdeles i drift, imidlertid har kun en av alle klokkene den har hatt siden den ble bygd overlevd til i dag. De sovjetiske myndighetene bestemte i 1929 at bronseklokkene skulle smeltes ned, og det er kun tilfeldig at en av klokkene overlevde. (Gazeta, 2016)

Vedlikehold – Vasilijkatedralen

Den røde plass gjennomgikk en renovering i 1817, der katedralens grunnmur ble forsterket med stein og det ble reist et støpejerns-gjerde av arkitekten Joseph Bove. På slutten av 1800-tallet og fremt til første verdenskrig så man behovet for en ordentlig restaurering, men mangel på midler gjorde at dette ble utsatt. Det ble senere gjennomført da det ble ansett som absolutt nødvendig. I 1908 ble katedralen for første gang utstyrt med et luftvarmesystem. Etter andre verdenskrig ble det utført en ny og enda nøyere runde med restaurering. («St. Basil’s Cathedral Facts», 2020)

Basilios den velsignede

Katedralen omtales under mange navn, men offisielt «Maria beskyttelseskatedral ved vollgraven». Dette navnet fikk den på grunn av beliggenheten da det frem til 1813 var en vollgrav langs den røde plass med hensikt å beskytte Kreml. (Gazeta, 2016)

St. Basilios den velsignede, eller Vasilij på Russisk, ble født like utenfor Moskva i 1468. Han kom fra en bondefamilie med en skjebne som skomaker, men allerede fra han var ung foretrakk han det asketiske liv. Da han var 16 viste det seg at han hadde spesielle evner, og han reiste til Moskva for å leve som en «idiot for kristi skyld». Dette er et begrep som oppsto på slutten av 1500-tallet i Syria, og som omfatter det å virkelig lære hva ydmykelse er, gjennom å elske det.

Asketer

Senere ble også andre asketer knyttet til begrepet, særlig i Russland. De oppførte seg på en meningsløs og dum måte i den hensikt å oppnå forakt fra medmennesker, og fikk i løpet av 1800-tallet en viss innflytelse. «Jurodivyi» kalles denne spesielle formen for ortodoks askese, og det var ikke uvanlig at enkelte av de som praktiserte dette ble kåret til hellige av den russiske kirke. 

Da Basilios døde i 1557 ble det holdt en stor begravelse, fulgt av enorme menneskemengder og flere prester. Tsar Ivan tok selv del i seremonien, og var en av de som bar kisten til kirken han var i ferd med å bygge på dette tidspunktet. (Odden, 2006)

I 1588 ble Basilio kanonisert, som vil si at han etter sin død ble erklært en kristen helgen. Katedralen fikk da et nytt kapell der relikviene hans kunne oppbevares. Vasilijkatedralen hadde nå 10 kapell totalt og den ble etter dette kjent som St. Basil’s katedralen eller Vasilijkatedralen. (Gazeta, 2016)

Vasilijkatedralen har vært i fare mer enn en gang

Vasilijkatedralen har stått i fare for å bli ødelagt flere ganger. Napoleon og hans tropper inntok Moskva i 1812. Før moskovittene rømte hadde de satt fyr på byen, slik at troppene ikke skulle ha mulighet til å overvintre der. Moskva var på denne tiden hovedsakelig bygd opp av tre, og brannen ødela nærmere 70 prosent av byen. Vasilijkatedralen ble også delvis ødelagt av dette, men ble kort tid etter gjenoppbygd sammen med byen, som fortsatt hadde Kreml som midtpunkt. (Moe & Goplen, 2020)

En annen gang Vasilijkatedralen var i fare var sent på 1920-tallet etter at Josef Stalin kom til makten. Han mente katedralen var et hinder for hans militære virksomhet og utarbeidet en rivningsplan. Arkitekten Pyotr Baranovsky sendte da et telegram til Stalin hvor han skrev at han heller ville ta livet sitt, enn at den historiske katedralen skulle ødelegges. Dette måtte han tilbringe flere år i fengsel for, men i løpet av denne perioden endret Stalin sin mening og arkitekten hadde på mirakuløst vis reddet katedralen. (Andresen, 2019)

Dikt av Andrej Voznesenskij

Andrej Voznesenskij var en dyktig lyriker i sovjetperioden og skrev i 1958 diktet «Mesterhåndverkerne». Diktet handler om Vasilijkatedralen og om håndverkerne som bygde den. I diktet skildrer han katedralen på følgende måte: 

«Forunderlige kålhoder

med heftige blader,

nomaders pilekogger,

og haners farveprakt.

Og tårnene snodde seg

som bor fra fløyene,

og kuplene truet skyene

med sine nålespir!

Og moskovitter tilba

det dristige håndverk –

mais og meloner 

i en trolldomshave»

(Fasting et al., 1979, s. 215)

I dette verset får vi inntrykket av at katedralen sjokkerer innbyggerne med sin dristige og ukonvensjonelle arkitektur. Dette var noe helt annerledes enn hva de hadde sett før, og den framstod nærmest eventyrlig for dem.  

For å oppsummere kan vi si at Vasilijkatedralen er et av Russlands fremste symboler og ble bygget på beordring av Ivan den Grusomme etter erobringen av Kazan. Katedralen har blitt utformet gjennom flere tidsepoker og har trekk fra mange ulike stiler, noe som har gitt den et helt unik design. 

Les andre artikler fra Russland her

Denne artikkelen er basert på en innlevering jeg hadde i bygningshistorie, våren 2020.

Webside for Vasilijkatedralen