Guide til Kilimanjaro – Machame ruten til toppen!

Kilimanjaro er verdens høyeste frittstående fjell, og ligger i Tanzania. Selve toppen heter Uhuru Peak og er 5895 m.o.h. Det er flere ruter til toppen og vårt valg falt på Machame-Ruten, som er kjent for å være en av de vakreste. Vi valgte å bruke 7 dager, 6 netter på turen opp og ned.

Turen bestilte vi igjennom Afrikasafari og det var Zara Tours som sto for guiding og opplegg. Begge deler en positiv opplevelse. Vi ble fulgt svært godt opp under hele reisen.

Med oppmøte på Gardermoen kl. 05.00  for flygning til Amsterdam – Nairobi – Kilimanjaro, ble det en lang dag. På Kilimanjaro flyplass ble vi møtt av en sjåfør fra Zara Tours og kjørt til Springlands hotels i Moshi, hvor vi skulle bo før og etter oppstigningen.

Første møte med Afrika og Moshi

Etter en god nattesøvn ble vi med på en guidet tur inn til Moshi, før vi dro tilbake på hotellet for å pakke om. Alt vi ikke ville få bruk for på fjellturen skulle pakkes i sekker, og plasseres på oppbevaring den uken vi skulle gå i fjellet.

Moshi by var en sterk opplevelse. Det var primitivt med mye fattigdom og forsøpling. Dette var vårt første møte med Afrika, og totalt annerledes enn alt hva jeg tidligere har sett.

Mellom byturen og pakkingen var det klart for en brifing med Zara Tours om Machame ruten, opplegg, bekledning m.m.

Dag 1 – Machame Gate – Machame Hut

Dagen startet med frokost kl. 07.00 og kl. 08.45 står bussen klar for å frakte oss, ett svensk par og to damer fra Canada, til startpunktet Machame Gate. Turen fra hotellet til Gaten tok omtrent tre kvarter. I forkant hadde vi fått utdelt lunsjbokser og 3 liter vann, som vi la i dagstursekkene våre. Dagstursekken inneholder solkrem, solhatt, regntøy, kamera, energibarer, toalettpapir, antibac, sjokolade, våtservietter etc. Bærerne går foran så baggene ser man ikke i løpet av dagen. Det er derfor viktig å ha alt man trenger for dagen i dagstursekken.

Hovedguiden vår Wilson, var en voksen erfaren guide. Assistent-guiden het Evans. Totalt talte våre “hjelpere” 9 personer med bærere, kokk, assistenter og guider.

Etter at vi hadde skrevet oss inn i nasjonalparkens loggbok og bagasjen var fordelt på bærerne, startet oppstigningen. Første dag skulle vi gå 12 kilometer, fra 1800 m til 2900 m. Kilimanjaro har fem klimasoner og vi startet turen med å gå igjennom regnskog som etter hvert fikk mer “fjell-preg”. Tempoet var rolig og det føltes greit. Vi spiste lunsj halveis. Deretter var det ytterligere noen timer med stigning før vi endelig så campen Machame Hut.  I bakgrunnen kan vi skimte toppen av Kilimanjaro.

Fremme på første camp – Machame ruten

Etter den obligatoriske innskrivningen i loggboken til rangeren som gjøres ved hver camp, fant vi teltene våre som alt sto ferdig oppsatt. Etter en rask vask ble det servert te og popcorn i mat-teltet vårt. Deretter gjorde vi i stand teltet for natten med liggeunderlag og soveposer før vi spiste middag, som var treretters. Suppe, fisk & ris og frukt til dessert. 

Guide Wilson tok deretter en kort pep-talk om hva som ventet neste dag med hensyn til etappe, klær, vær, utstyr etc. Det ble så en tidlig kveld. Mørket kommer raskt og allerede kl. 19 lå vi i soveposene.

Dag 2 – Machame Hut – Shira Cave

Vekking kl. 06.30 av Raphael, vår servitør og hjelper. Mama, Mama are you awake? Have you slept well?
Vaskevannfatet står klart utenfor teltduken og frokost serveres i mat-teltet. Først grøt, deretter egg, pølser og toast. Wilson vil tidlig i gang og allerede kl. 07.45 er vi klare til å starte på dag to mot Shira Cave. I dag skal vi gå 7 km, fra 2900 m til 3850 m og vi skal være fremme til lunsj.

I går gikk vi delvis sammen med det svenske paret og de canadiske jentene men i dag går vi bare oss fire. Dagens etappe viser seg og være svært bratt. Slik fortsetter det i kilometer på kilometer. Heldigvis går vi sakte (Pole Pole), og tar pauser ved behov. Temperaturen er god og jeg går i shorts. Solen er svært varm og det er viktig å smøre seg, noe som noen fikk merke… Kl. 13 ser vi endelig Shira Camp. For min egen del har jeg nå begynt å merke en gryende hodepine. Det hjelper litt med lunsjen som serveres, men når Wilson kommer for å hente oss for en liten tur opp på nærmeste topp, velger jeg og slappe av i teltet mens de andre går. Dette hjelper heldigvis. 

Ved 17.30-tiden er det klart for middag. Denne består av suppe, spagetti med kjøttsaus, og frukt til dessert. Etter den obligatoriske pep-talken med Wilson og hjelpeguide Evans, er det klart for nok en natt i teltet. Dag 2 er overstått.

Utover natten blåste det voldsomt og vi lurte flere ganger på om teltet ville bli stående.

Dag 3 – Shira Cave – Barranco Camp

Nok en morgen hvor vi ble vekket 06.30. Dagens etappe er lang og går fra 3850 m og opp til Lava Tower på 4600 m, for deretter ned på 3950 m. Totalt 13 km. Terrenget var greit og med solid vanninntak underveis gikk turen opp til Lava Tower hvor vi spiste den medbragte lunsjen, greit nok. Det var godt med en lengre lunsjpause her. Flere av oss begynte nå og kjenne at vi var høyere enn vi noen gang hadde vært før. 

Imidlertid var det nedturen mot Barranco Camp som førte til de største problemene. Denne gikk i høyt tempo, og det førte til intens hodepine og lett kvalme for flere av oss. Vel nede på campen og med en solid middag, te og nattesøvn, gikk dette imidlertid over.

Barranco Camp er leiren man må bryte ved hvis man føler at formen svikter.  – The point of no return. Grunnet den svært bratte Breakfast-wall som er starten på morgendagens etappe, og turens bratteste parti. Her er det vanskelig å gå nedover igjen.

Dag 4 – Barranco Camp – Karanga Camp

Nok en morgen med sol og fint vær og som vanlig ble vi vekket til frokost kl. 06.30. Dagens etappe skulle ta oss fra 3950 m til 4200 m og var på 13 km. Det startet brått og direkte med den beryktede Breakfast-wall. Den ser skremmende ut nede i fra men den gikk ganske greit å forsere. Vel oppe på toppen ble det en velfortjent pause. Vi har fin utsikt til toppen av Kilimanjaro. Med etterlengtet mobildekning får vi sendt noen sms til de hjemme. Terrenget videre var ganske avslappende før vi fikk en bratt nedoverbakke hvor det var godt å bruke staver, og så en laaaang oppoverbakke til campen.

Avklimatisering

Machame ruten byr på god avklimatisering. Denne campen var avklimatisering for oss, så vi skulle overnatte. Mange velger imidlertid å kun ta lunsj her og så gå rett opp til “Base-camp”, for oppstigning til The Summit samme kveld. Dette gjør at campen er litt roligere, og det er mye mindre folk. Høyden merkes nå godt. Selv for den korteste tur rundt i campen må man gå sakte og puste godt. Glemmer man seg bort trengs det flere minutter på å hente seg inn igjen. Etter klargjøring i teltet, avslappning og en bedre middag – fortsatt spiser vi godt – ble det nok en tidlig kveld. Middagen besto av suppe, sprø pomes frit & kyllinglår, og pannekaker til dessert. Tankene gikk til neste kveld hvor vi viste oppstigningen til Uhuru Peak skulle skje.

Dette ble den første natten hvor vi begynte å kjenne kulden. Lakenposene som lå nedpakket i bagen hele turen, hadde helt sikkert kommet til sin rett hvis vi hadde brukt dem.

Dag 5 – Karanga Camp Barafu Camp (siste camp før toppen av Kilimanjaro)

I dag fikk vi sove en time lenger, og ble først vekket kl. 07.30. Natten hadde vært kald og det var rim på innersiden av teltduken. Siste etappe før toppen går fra 4200 m til Barafu Camp på 4650 m. Turen tok 4 timer og etter en varm lunsj la vi oss for å hvile noen timer. Flere av oss merket nå hodepine. Diamox tabletter (mot høydesyke) ligger foreløpig uåpnet, da Wilson heller ønsket at vi skulle ta Paracetamol mot hodepine.

Natt til dag 6 og dag 6 – Barafu Camp – Uhuru Peak – Barafu Camp – Mweka Camp (4670 m.o.h – 5895 m.o.h – 3100 m.o.h)

Pakking av topptur-sekken ble gjort før middag. Deretter la vi oss til å sove fra kl 19 til 22. Etter vekking kl 22.00 serverte Raphael te og kjeks, og kl. 23.00 var vi klare til å starte mot toppen.

Før vi reiste hjemme i fra hadde vi gjort en avtale oss i mellom om at selv om noen måtte snu, skulle de som klarte det fortsette mot toppen. Etter en brifing med Wilson ble vi enig om å ta med en ekstra guide. Da ville det bli lettere å splitte lag, hvis behov. En av bærerne – Johnson, kom inn som ekstra guide, og vi hadde da tre guider på fire personer på vei opp.

Klare for start – opp til Uhuru Peak

Vi hadde brukt joggesko fram til nå, men nå ble fjellskoene funnet frem. Med hodelyktene på plass og solid bekledning startet vi marsjen. Været var klart med en nydelig stjernehimmel, og alt lå an til en flott tur.  Kosovo camp (4800 m) som er den campen som ligger høyest, passeres etter hvert. Etter kun få kilometer videre skjønte vi at vi var svært godt kledd, og at klær måtte av.  

Over og under oss i den stupbratte fjellsiden så vi rekker på rekker av hodelykter. Tempoet oppover var lavt (Pole – Pole) og det var minimalt med stopp. Flere grupper passerte oss på veien oppover men vi passerte også noen, selv om vi beveget oss med museskritt.  Vi så folk som tydeligvis slet, og vi så et par stykker som måtte hentes ned. 

Midtveis ut på natten begynte vi også å bli preget, det ble monotont og det ble kaldt, men det var bare å sette det ene benet foran det andre. Time etter time. Puste gå, puste gå… Er man uheldig og ser oppover ser man kun en endeløs rekke med lys (hodelykter), som aldri tar slutt. Det var vanskelig å skille hvor fjellet sluttet og stjernehimmelen begynte.

Ubeskrivelig følelse – Machame ruten til toppen av Kilimanjaro

Alle merket nå høyden med kvalme og vondt i hode. Etter noe som virket som en veldig lang stund sa Wilson at det kun var 30 minutter igjen til Stella Point (5739 m.o.h), som er starten på isbreen på toppen av fjellet. Lettelsen spredde seg i gruppa og vi fikk det lille ekstra som skulle til for å nå opp til Stella Point. Der fikk vi med oss den nydelige soloppgangen. Deretter var det en liten stubb (170 høydemeter og en times gange), bort til The Summit, Uhuru Peak.  

Det er kun halvparten av oksygenivået man finner ved havoverflaten, så det er viktig å gå sakte.

Lettelsen og gleden over at vi alle fire hadde klart  å bestige Kilimanjaro, var enorm. Det var utrolig vakkert på toppen med kraterkanten og isbreene, for ikke å snakke om utsikten. Vi ble på toppen en times tid, og etter photoshoot var det klart for nedstigning. Først til Barafu Camp for lunsj, deretter videre til Mweka Camp. 

Nedover forsvant hodepine og kvalme gradvis. Nedstigningen var tøff for knær og hofter, og staver var en nødvendighet. Man har også gått hele natten og er i underskudd på søvn. Spesielt turen fra Barafu Camp til Mweka Camp, hvor store deler av turen går i et inntørket steinete elveleie, var lang. Men omsider kom vi til campen som ligger på 3100 m. Kokken hadde laget nydelig middag til oss, og vi fikk kjøpt noen bokser Cola. Alt lå an til mange timers lykkelig nattesøvn.

Dag 7 – Mweke Camp – Mweka gate

Etter morgenstell og en god frokost sang crewet Kilimanjaro-sangen for oss. Deretter var det 3 timers gange i regnskog og på grusvei ned til gaten (fra 3100 m til 1800 m). Turens første regnskur fikk vi også nå. Nedstigningen var minst like tøff i dag, og lettelsen over endelig å se gaten var enorm. Noen Snickers på lur fikk meg ned de siste kilometerene.

Resten av dagen ble det velfortjent basseng og avslappning på Springlands hotels reklamelink. Mange velger å reise på Safari når de er i Tanzania, men vår ferd går videre til Kilimanjaro airport, for videre reise til Zanzibar.

Machame ruten og andre ruter til toppen av Kilimanjaro

Det er 5 forskjellige ruter man kan gå for å nå toppen. Vil du overnatte i hytter er det Marangu-ruten som er alternativet. Den er også kjent som Coca-cola-ruten, og sies å være den enkleste veien til toppen. Den mest populære er Machame ruten, som har mye opp og nedstigning. Andre ruter er Lemosho og Rongai.

Seven summits

Seven Summits er de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Å bestige alle syv er betraktet som en utfordring, og er populært for mange trekkere. Kilimanjaro er med sine 5895 meter over havet den høyeste fjelltoppen i Afrika. Den ble første gang besteget i 1889.

• Mt. Everest (29,035 feet / 8,850 m) Asia
• Aconcagua (22,829 feet / 6,962 m) Sør-Amerika
• Denali (20,320 feet / 6,190 m) Nord-Amerika
• Kilimanjaro (19,340 feet / 5,895 m) Afrika
• Mt. Elbrus (18,510 feet / 5,642 m) in Europa
• Mt. Carstensz (16,023 feet / 4,884 m) Oceania
• Mt. Vinson (16,067 feet / 4,892 m) Antarktis

Etter Kilimanjaro ble det avslapping på Zanzibar

Les mer om Zanibar her

Andre tips til fjellturer og trekking

• Trekking i Annapurna – Nepal
• Tett på Mount Everest
• Blodigler – en trekkers værste skrekk
• Tur til Svartåsen – Lørenskogs høyeste topp!
• Gaustatoppen – 1883 moh med utsikt over 1/6 av Norge

Likte du guiden? Du kan lagre turen på Pinterest. Klikk på pinnen så har du den til senere.

Hvis du har hatt glede av turforslaget, del gjerne ved hjelp av koblingene nedenfor.